Dette bør du vite om søvnapne

Det finnes flere typer av søvnapné og den vanligste varianten er når svelg og hals klapper sammen, også kjent som obstruktiv søvnapné. Obstruktiv betyr hindring og i denne sammenheng er det noe som da hemmer pusten. Søvnapné betyr at du stopper å puste om natten.

Søvnapné gir negative helsekonsekvenser

Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig når man sover, men langvarige og hyppige pustepauser har helsemessige konsekvenser. Personer som har obstruktiv søvnapné er ofte plaget med snorking. Tilstanden medfører svært urolig og dårlig søvn med mange kortvarige oppvåkninger i løpet av en natt. Det er heller ikke uvanlig at man foretar brå bevegelser med armer og bein. Summen av dette kan igjen føre til flere negative konsekvenser når man er våken slik som for eksempel konsentrasjonsvansker, dårlig humør, lite energi og hodepine. I tillegg til at det påvirker personen som selv lider av søvnapné, så kan tilstanden også føre til dårligere søvn og bekymringer hos en eventuell partner. Den man deler seng med kan bli liggende våken både på grunn av høye snorkelyder samt at man blir urolig over lange og hyppige pustepauser. Ofte vil opplysninger fra en eventuell partner være viktig for å stille diagnosen sammen med en grundig kartlegging av symptomene. Dersom man påviser trange forhold i nese eller svelg, vil dette styrke mistanken om at det foreligger søvnapné. I noen tilfeller undersøker man personen i et søvnlaboratorium for å kunne stille en sikker diagnose.

søvnapne symptomer

Har du økt risiko for søvnapné?

Det anslås at søvnapné rammer mellom 20 og 40 prosent av befolkningen, men det er sannsynligvis store mørketall. Mange lider av søvnapné og en stor gruppe av pasienter er udiagnostiserte. Menn rammes oftere enn kvinner. Som tidligere nevnt er snorking og pustepauser to vanlige symptomer, men mange med søvnapné opplever også nattesvette, nedsatt sexlyst, irritasjon og at man må stå opp for å tisse om natten. Personer med overvekt eller fedme økt har risiko for å utvikle sykdommen og ved ti prosent vektøkning øker sjansen for nattlige apné-anfall med seks ganger. I tillegg til å påvirke søvnen så vil søvnapné øke risikoen for hjerte- og karsykdommer, stoffskiftesykdommer og forstyrrelser i hjernefunksjonen. Man ser også at pasienter med obstruktiv søvnapné har høyere forekomst av høyt blodtrykk, hjerneslag, hjerteinfarkt, hjertesvikt, kognitiv dysfunksjon, depresjon, metabolsk syndrom, oksidativt stress og er oftere involvert i trafikkulykker. Søvnapné finnes hos begge kjønn og i alle aldersgrupper, men er vanligere hos overvektige, menn, røykere, eldre og hos personer med hjerte-karsykdom, lavt stoffskifte og diabetes type 2. Forekomsten øker med alderen, men også barn og unge kan ha søvnapné.

Symptomer på søvnapné – oppsummering:

  • Kraftig snorking og snorking som plutselig stopper opp
  • Pustestopp om natten
  • Urolig søvn
  • Hjertebank om natten
  • Man er søvnig på dagtid og man føler seg ikke uthvilt etter en natts søvn
  • Hodepine
  • Irritabilitet og humørsvingninger
  • Konsentrasjonsvansker
  • Overvekt og fedme
  • Depresjon

Hvordan behandles søvnapné?

Sov bedre med CPAP

Det finnes flere tiltak som kan få slutt på anfallene med pustestopp og dermed gi bedre nattesøvn. Du kan for eksempel prøve å ligge på siden om natten. Er man overvektig vil vektreduksjon kunne ha positiv effekt på søvnapné. Hvis man ikke opplever bedring med disse grepene så kan man bli anbefalt CPAP behandling.

cpap maske
CPAP maske

Da bruker man en såkalt CPAP-maske (Continuous Positive Airway Pressure) når man sover om natten. Denne masken tilfører luft med litt overtrykk som bidrar til at det blir vanskeligere å oppleve pustestopp. Luftstrømmen bidrar rett og slett til å holde luftveiene åpne. En slik maske virker bare så lenge du har den på og gir altså ingen varige endringer i luftveiene. Masken blir tilpasset av en lege og du vil også få instrukser på hvordan du skal bruke den.

Snorkeskinne kan hjelpe

Et annet behandlingsalternativ er en snorkeskinne med hensikt å skyve nedre del av kjeven fremover slik at svelget åpnes mer enn når munnen er lukket på vanlig måte for å holde luftveiene åpne. En slik skinne kan tilpasses av en tannlege, mens andre bestiller en snorkeskinne på Internett. Å bruke en snorkeskinne er ikke like effektivt som CPAP, men kan fortsatt gi god effekt som forbedrer livskvaliteten. Noen personer opplever lokal irritasjon, tørr munn og sikling om natten som kan være plagsomt ved bruk av snorkeskinne.

Kirurgisk behandling

Hvis du ikke opplever noen effekt fra nevnte behandlingsmetoder så kan det være aktuelt med kirurgi. Dette er eventuelt noe man blir enig om i samråd med lege. Formålet med et operativt inngrep vil være å forsøke å åpne opp mer i svelget og en slik operasjon innebærer ofte å fjerne drøvelen og en bit av den bløte ganen. Forskning viser imidlertid at denne typen kirurgisk inngrep kun hjelper for bare halvparten av dem som blir operert. Å fjerne svært store og «falske mandler» kan også ha positiv effekt for søvnapné.

Hva kan du gjøre selv?

Lider du av overvekt eller fedme så vil vektreduksjon være å anbefale. Da kan faktisk plagene forsvinne helt. Å kutte ut røyk og redusere inntaket av alkohol kan også være positivt for å minske risiko for søvnapné. I tillegg anbefales det å skape gode sovevaner der du forsøker å legge deg og stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helger. Når det gjelder medikamenter og søvnapné så er det per dags dato ingen studier som kan vise til at dette har noe effekt.

5 fakta om søvnapné

  1. Man vet ikke helt sikkert årsaken til at noen utvikler obstruktiv søvnapné. Forskere mener imidlertid at pustestoppen hos de fleste skyldes at det blir for trangt i svelget til at man klarer å trekke pusten.
  2. Tilstanden er særlig utbredt blant overvektige menn med kort og kraftig nakke.
  3. Selv om det er flest menn generelt som lider av søvnapné, så skal man ikke glemme at kvinner også kan lide av denne sykdommen. For kvinner øker risikoen dramatisk etter overgangsalder. Forklaringen kan muligens ligge i de kvinnelige kjønnshormoner som kan ha beskyttende effekt.
  4. I Norge dekkes utgiftene til CPAP-masken av helseforetaket dersom utstyret er rekvirert av spesialist.
  5. Dersom du ikke får behandling eller klarer å gå ned i vekt, vil problemet vedvare og som regel forverres. Oppsøk derfor hjelp og informasjon tidlig hvis du mistenker at du eller din partner har søvnapné.