Sannheten om sovetabletter

Opplever du utfordringer med å sovne inn når du legger deg eller sliter generelt med å sove om natta? Du er garantert ikke alene. Søvnløshet (insomni) er blant de vanligste årsakene til at man går til legen. Sovetabletter (reseptfri sovemedisin) er et alternativ for å lindre søvnvanskene og i dag finnes det flere ulike alternativer på markedet.

Et anbefalt sovemiddel som virker

Vårt mest anbefalte sovemiddel / sovetabletter er plantebasert og kan prøves ved å gå til vår partner via lenken over.

Hva er sovetabletter?

Hypnotika er en betegnelse på legemidler som gir en søvninduserende virkning. Dette er sovetabletter man får utskrevet med resept. Reseptbelagte sovemidler er effektive medikamenter, og har få bivirkninger når de gis i en kortere periode. Som hovedregel bør man benytte lavest mulig effektiv dose i kortest mulig tid. Slike type sovemidler virker generelt dempende på sentralnervesystemet og påvirker hjernen slik at du faller lettere til ro slik at det blir lettere å sovne. Denne typen sovemedisin er av typen benzodiazepiner, zopiklon og zolpidem og har merkenavn Mogadon, Apodorm, Imovane, Zopiklon, Zopitin, Stilnoct eller Zolpidem. Dette er sovetabletter som kan være vanedannende og det anbefales derfor å bruke denne type medisiner i en så kort periode som mulig og ikke over 2-3 uker. I tillegg vil regelmessig bruk av sovetabletter føre til dårligere effekt og forverring av søvnproblemene. Langstidsbruk kan derfor føre til at man blir avhengig av sovetabletter som ikke lenger gir ønsket effekt samtidig som man opplever abstinenser ved å kutte de ut.

Hvilket legemiddel anbefales?

Ved bruk av reseptbelagte sovepiller og reseptbelagt sovemedisin vil det være legen som bestemmer hvilket preparat som skal gis til hver enkelt pasient. Dette vil avhenge av flere faktorer og utgangspunkt. Ved valg av sovemiddel er det viktig å se på hvilken type søvnproblem personen har. Selv om hypnotika kan bedre søvnen så husk at denne type bruk ikke nødvendigvis løser årsaken til søvnproblemet. Dersom søvnforstyrrelsen har en eller flere bakenforliggende årsaker (sekundær insomni) er det viktig at man finner ut hva disse er slik at man får behandlet dem først.

Har hypnotika bivirkninger?

De vanligste og mest omtalte bivirkningene ved bruk av hypnotika er:

  • Tretthet dagen etter inntak av sovemedisinen.
  • Økt toleranse, det vil si at medikamentet mister effekt over tid. Flere undersøkelser viser at hypnotika mister effekt på søvn etter noen uker med daglig bruk.
  • Avhengighet og misbruk
  • Hukommelsesproblemer
  • Økt risiko for å falle og dermed også økt risiko for brudd.

Reseptfri sovepiller: Sovemedisin uten resept

I Norge finnes det også flere ulike type reseptfrie sovetabletter. Dette er for eksempel annet tradisjonelle plantebaserte legemidler og kosttilskudd med melatonin – «kroppens søvnhormon». Noen av de reseptfrie alternativene på det norske markedet i dag har merkenavn som Sedix, Pascoflair, Lunixen og Bio-Melatonin. De ulike produktene kan ha ulike egenskaper og ulike virkninger så les informasjonen på de ulike alternativene godt. For best mulig effekt er det viktig at du følger bruksanvisningen på hvert enkelt produkt.

Behandling av søvnproblemer

Sovemidler kan være et hjelpemiddel ved søvnproblemer. Et viktig mål med behandling av søvnvansker er å gjenopprette normal søvn og at man sover nok. Ikke-medikamentelle tiltak er førstevalg ved søvnløshet. God søvnhygiene er viktig og dette dreier seg om blant annet å holde en god døgnrytme, begrense inntak av koffein sent på dagen, få minst 30 minutter dagslys hver dag og å sørge for at soverommet er mørkt, stille og har moderat temperatur. Mange opplever også god hjelp ved for eksempel avspenningsøvelser, bruk av ørepropper og beroligende musikk. Ved lette søvnproblemer kan du også forsøke reseptfrie legemidler og kosttilskudd. Dersom ikke-medikamentelle tiltak gir tilstrekkelig effekt kan det være aktuelt å forsøke med legemidler.

Fakta om insomni (søvnløshet)

Insomni kjennetegnes av dårlig og/eller lite søvn og det kan være flere årsaker til kortere eller lengre perioder med søvnløshet. Undersøkelser fra flere ulike land viser at rundt hver tredje voksne person har søvnproblemer av og til, og at mellom 10 og 15 prosent lider av insomni, eller søvnløshet. Problemer med insomni øker med økende alder, særlig fra midten av 40-årsalderen. Man kan dele insomni inn i to: primær insomni som er en søvnforstyrrelse som ikke har en medisinsk, psykiatrisk, eller miljømessig årsak og som sekundær insomni til andre tilstander. Søvnvanskene varierer fra person til person. Noen sliter mest med innsovningen, andre med urolig nattesøvn og mange oppvåkninger. Den vanligste behandlingsformen har vært sovemedisiner, men ny kunnskap viser at behandling uten medisiner har bedre effekt på lang sikt.

Hva kan jeg gjøre selv?

Sliter du med å sove? Her er noen generelle tips og tiltak som kan gi deg bedre søvnhygiene:

  • Sørg for å ha en hverdag med regelmessig mosjon og fysisk aktivitet, men unngå å ha høy aktivitetsnivå de siste tre timene før du skal legge deg.
  • Unngå å sove på dagtid (eventuelt tillat en høneblund på under 20 minutter).
  • Stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helgene.
  • Sørg for å få minst 30 minutter med dagslys hver dag, helst tidlig om morgenen og innen 2 timer etter at du har stått opp.
  • Unngå sterkt lys dersom du må opp om natten.
  • Unngå koffeinholdige drikker som kaffe, te og energidrikker sent på ettermiddagen og kvelden.
  • Ikke bruk alkohol som sovemiddel. Alkohol kan gjøre det enklere å sovne, men gir urolig søvn og dårlig søvnkvalitet.
  • Ikke legg deg sulten eller stappmett ved sengetid.
  • Unngå å bruke soverommet til jobb og unngå bruk av mobil, PC og nettbrett i sengen.
  • Sørg for at soverommet ditt er mørkt, rolig og har en litt kjølig temperatur (et sted mellom 16 og 20 grader). Øyemaske og/eller ørepropper kan også hjelpe for å sove bedre.
  • Noen sovner raskere med beroligende musikk eller lyder fra naturen. Det finnes egne apper og sanger med musikk som er ment for å gjøre deg mer avslappet og klar for søvn.
  • Les en bok eller hør på lydbok.
  • Ikke se på klokka hvis du våkner om natten.
  • Et varmt bad før du skal legge deg kan virke beroligende.
  • Bruk en dyne og pute som er tilpasset din kropp og dine behov.
  • Fokuser på pusten. Kjenn at du puster rolig inn og ut med dype åndedrag.
  • Ikke ta med deg eventuelle bekymringer og stress til sengs. Sett av tid tidligere på dagen eller kvelden der du tenker igjennom hva som plager deg – skriv gjerne ned tankene dine. Ligger du ofte i senga og grubler over morgendagens gjøremål, så skriv ned oppgavene på en «to-do-liste» før du legger deg.

HUSK: Opplever du lengre perioder der du sliter med søvnen bør du oppsøke lege for å finne ut eventuelle årsaker til problemene.