Melatonin – kroppens søvnhormon

Du har kanskje hørt om «melatonin», men vet du egentlig hva det er snakk om? Melatonin omtales gjerne som kroppens søvnhormon. Dette er et hormon som kroppen vår danner selv, og melatonin er med på å regulere søvnen og døgnrytmen vår.

Prøv melatonin i dag

Vår anbefalte melatonin produkt finner du gjennom lenken under.

Melatonin fremkaller søvnbehov

Melatonin er et hormon som dannes i hjernen og i netthinnen i øyet. Produksjonen starter få uker etter fødselen, og den er på sitt høyeste fra 3-5 års alder og frem til voksen alder. Senere avtar produksjonen gradvis etter hvert som årene går: jo eldre man er, jo lavere er produksjonen. Det kan imidlertid være store individuelle forskjeller på melatoninproduksjonen. Det er om natten, når det er mørkt, at sekresjonen av melatonin er høyest. Melatonin-nivåene når et maksimum hos de fleste i fire-tiden om natten. Sekresjonen reduseres kraftig av skarpt lys, og er dermed lavest på dagen. Melatonin har derfor påvirkning på døgnrytmen vår og er med på å regulere søvnen. Når det nærmer seg kvelden og natten øker melatoninproduksjonen i kroppen og fremkaller økt søvnbehov. I tillegg til å bli omtalt som «kroppens søvnhormon», så kalles melatonin også for mørkehormonet. Når lys treffer øynene våre vil også melatonin i blodet brytes ned og utskillelsen stanser.

Hva påvirker nivået av melatonin?

Mye kunstig lys på kvelden og mot leggetid, som for eksempel TV-skjerm, mobil og PC, kan redusere sekresjonen av melatonin. Dette kan igjen ha en negativ påvirkning på døgnrytmen og gjøre det vanskeligere å falle i søvn. Melatoninsekresjonen er generelt høyest om høsten og vinteren, da vi har lange og mørke netter. Den økte sekresjonen av melatonin i vinterhalvåret kan føre til at mange av oss føler oss trøtte og slappe.

melantonin og lys på kvelden

Melatonin som legemiddel

I tillegg til at kroppen produserer melatonin på egen hånd så lages det også melatonin syntetisk som et legemiddel. Det er mest vanlig å bruke slik syntetisk fremstilt melatonin i pilleform. Tidligere har melatonin kun vært å få som reseptbelagt legemiddel, men fra 1. januar 2020 ble det også tilgjengelig som kosttilskudd som kan prøves for døgnrytmeforstyrrelser i forbindelse med eksempelvis jetlag og for å gjøre det lettere å sovne. I studier har man sett at melatonin gir best effekt på døgnrytmen ved en fremskyndelse av søvn i forbindelse med nettopp jetlag, og har følgelig best effekt på reiser østover, men det kan også være til nytte ved reiser i motsatt retning. Man har også sett på effekt med melatonin ved søvnforstyrrelser, spesielt da døgnrytmeforstyrrelser, som for eksempel forsinket søvnfase-syndrom og skiftarbeid, men også ved en lang rekke andre sykdommer. Døgnrytmeproblemer kan være en viktig årsak til søvnproblemer og her kan behandlingsmuligheter som lysbehandling og melatonin ha positiv effekt. Det er mer usikkert om melatonin som legemiddel har en direkte effekt på søvn, uavhengig av effekten på døgnrytmen. Melatonin har også blitt lansert som mulig sovemiddel, men resultatene har vært sprikende. Det kan være vanskelig å skille effektene på døgnrytmen fra mulige direkte effekter på søvn. Det betyr at selv om melatonin kan gi kortere innsovningstid, kan det skyldes effekt på døgnrytmen, og ikke på innsovningsmekanismer. Sliter du med døgnrytmeforstyrrelser og/eller langvarige søvnproblemer anbefales det uansett å gjøre en grundig utredning slik at behandlingen blir individuelt tilrettelagt og tilpasses hver enkelt pasient.

Kan jeg oppleve bivirkninger?

Selv om det er få undersøkelser på bivirkninger av melatonin, sikkerhet og langstidseffekter, så regnes melatonin som et trygt og bivirkningsfritt preparat. Det er ikke rapportert om alvorlige bivirkninger av melatonin, og preparatet regnes som helt ufarlig ved korttidsbehandling. Melatonin er ikke vanedannende og regnes som et trygt middel å bruke for de fleste. Personer under 18 år, samt gravide og ammende, bør rådføre seg med lege før bruk. Det er ikke undersøkt om melatonin kan ha skadelige virkninger på fosteret ved bruk under graviditet og anbefales derfor ikke. Melatonin går over i morsmelken og anbefales derfor ikke til ammende. Ved tablettinntak tas melatonin raskt opp i kroppen og når sin høyeste konsentrasjon i blodet etter 30 minutter til to timer. Dette er imidlertid individuelt og kan variere mye fra person til person. Opptaket er relativt upåvirket av samtidig inntak av mat. Melatonin brytes ned i leveren og skilles ut med urinen.

Melatonin piller

Melatonin fås på resept i doser (oftest 2 -5mg. depottabletter). Følgende legemidler er i dag godkjent i Norge:

  • Melatonin tablett 3 mg (Melatonin Orifarm)
  • Indikasjon: Kortvarig behandling av jetlag hos voksne.
  • Melatonin depot 2 mg (Circadin)
  • Indikasjon: Kortvarig behandling av primær insomni hos pasienter ≥55 år.
  • Melatonin depot 1 mg og 5 mg (Slenyto)
  • Indikasjon: Insomni hos barn 2-18 år ved autisme (ASD) og Smith-Magenis syndrom.

Som tidligere nevnt er det også tillatt med reseptfritt melatonin i form av kosttilskudd og Legemiddelverket har bestemt at produkter med melatonin med døgndose inntil 1 mg ikke nødvendigvis må klassifiseres som legemiddel. I dag selges melatoninprodukter med inntil 1 mg døgndose i butikker og slike produkter er også tillatt for privatimport.

Ulike bruksområder

Hovedfunksjonen til hormonet melatonin som kroppen vår produserer naturlig er å regulere vår indre klokke med fokus på døgnets søvnfase og våkenfase. Mennesker med lave melatoninnivåer i kroppen kan ofte ha problemer med å sovne og da kan melatonin som supplement være nyttig. har ofte problemer med å sovne. For dem kan et supplement som melatonin være nyttig for å hjelpe dem til å sovne. Dersom man har en dårlig søvnrytme, for eksempel på grunn av turnusarbeid, kan melatonin bidra til å endre på dette slik at søvnrytmen blir bedre. Personer som bruker reseptbelagte sovemedisiner kan også ha god nytte av melatonin. Mange som brått slutter med sovemedisiner opplever søvnproblemer da hjernen har blitt avhengig av medisinen og kroppen klarer ikke kompensere dette på egenhånd. En mulig løsning kan være å gradvis trappe ned bruken av sovemedisiner og forsøke reseptfri melatonin for å få en god natts søvn. Samtidig er det verdt å nevne at langvarige søvnproblemer kan skyldes en rekke forskjellige faktorer. Det er derfor viktig at pasienter som lider av dårlig søvn gjennomgår en grundig kartlegging i samråd med lege for å finne ut av hva som er den beste behandlingen.