Melatonin og bivirkninger

Melatonin er kroppens «søvnhormon» og er viktig for å regulere søvn og døgnrytme. I tillegg til at vi har en naturlig produksjon av melatonin i kroppen, så finner vi også melatonin som reseptbelagt legemiddel og reseptfritt kosttilskudd. Men finnes det noen bivirkninger ved bruk av melatonin som er syntetisk fremstilt?

Hva er melatonin?

Før vi går nærmere inn på melatonin og eventuelle bivirkninger, er det først og fremst greit å vite hva melatonin er og hva slags funksjon det har i kroppen. Melatonin er et hormon som dannes i hjernen og skilles ut i kroppen under mørke. Utskillelsen av melatonin er derfor høyest om kvelden og natten når det er mørkt. Melatonin er også kjent som «søvnhormonet» og «mørkets hormon», og fremkaller økt søvnbehov. Dette hormonet påvirker døgnrytmen vår og er med på å regulere søvnen. Melatonin-nivåene når et maksimum hos de fleste i 04-tiden om natten. Den naturlige melatoninproduksjonen reduseres kraftig av lys og er derfor lavest på dagtid. Når lys treffer øynene våre vil også melatonin i blodet brytes ned og utskillelsen stanser.

Kroppen starter å danne melatonin allerede få uker etter fødselen og er på sitt høyeste fra 3-5 års alder og frem til voksen alder. Senere avtar produksjonen gradvis etter hvert som man blir eldre. Det kan imidlertid være store individuelle forskjeller på melatoninproduksjonen. Sekresjonen av melatonin er generelt høyest om høsten og vinteren, da vi har lange og mørke netter. Den økte sekresjonen i vinterhalvåret kan føre til at mange av oss føler oss trøtte og slappe. Mye kunstig lys på kvelden og natten, som for eksempel TV-skjerm, mobil og laptop, kan redusere sekresjonen av melatonin. Dette kan igjen ha en negativ påvirkning på kroppens naturlige døgnrytme og gjøre det vanskeligere å falle i søvn.

Melatonin på det norske markedet

I dag finnes det flere legemidler og kosttilskudd med melatonin som er godkjent i Norge. Det er mest vanlig å bruke syntetisk fremstilt melatonin i pilleform.

Melatonin fås på resept i doser (oftest 2 -5mg. depottabletter). Følgende legemidler er i dag godkjent i Norge:

• Melatonin tablett 3 mg (Melatonin Orifarm)
• Indikasjon: Kortvarig behandling av jetlag hos voksne.
• Melatonin depot 2 mg (Circadin)
• Indikasjon: Kortvarig behandling av primær insomni hos pasienter ≥55 år.
• Melatonin depot 1 mg og 5 mg (Slenyto)
• Indikasjon: Insomni hos barn 2-18 år ved autisme (ASD) og Smith-Magenis syndrom.

Tidligere har melatonin kun vært å få som reseptbelagt legemiddel, men fra 1. januar 2020 ble det tilgjengelig som kosttilskudd. I dag selges melatonin i form av kosttilskudd med inntil 1 mg døgndose reseptfritt på apotek, helsekostforretninger og lignende. Melatonin som kosttilskudd er tilgjengelig som både tabletter, munnspray og dråper.

Hvorfor kan melatonin være gunstig?

Melatonins effekter er under utforskning, og foreløpig er det fortsatt uklart hvilken betydning hormonet har for sykdom og helse. Det vi vet er at melatonin påvirker den delen i hjernen som styrer døgnrytmen vår. Bruk av melatonin har god dokumentasjon ved døgnrytmeforstyrrelser, som for eksempel jet lag, skiftarbeid og forsinket søvnfase-syndrom. Den mest vanlige doseringen er Melatonin 3 mg og høyere doser gir sjeldent mer effekt. Det er mer usikkert om melatonin som legemiddel har en direkte effekt på søvn, uavhengig av effekten på døgnrytmen. Melatonin har blitt lansert som mulig sovemiddel, men resultater viser dårlig dokumentert effekt. Ved inntak av melatonin i pilleform blir dette raskt tatt opp i kroppen og etter 30 minutter til to timer oppnår man sin høyeste konsentrasjon i blodet. Dette er imidlertid individuelt og kan variere mye fra person til person. Opptaket er relativt upåvirket av samtidig inntak av mat. Melatonin nedbrytes i leveren og skilles ut med urinen.

Melatonin og bivirkninger

Norsk Helseinformatikk skriver at det ikke er rapportert om alvorlige bivirkninger av melatonin. De forklarer videre at bivirkninger er ganske sjeldne. Selv om det er få undersøkelser på bivirkninger og langstidseffekter, så regnes melatonin altså som et trygt og bivirkningsfritt preparat. Det er ikke rapportert om alvorlige bivirkninger av melatonin, og preparatet anses som helt ufarlig ved korttidsbehandling. Det er derimot ikke dokumentasjon på langtidseffektene, og det er derfor ikke anbefalt å ta melatonin fast over lengre perioder. Personer under 18 år, samt gravide og ammende, bør rådføre seg med lege før bruk. Det er ikke undersøkt om melatonin kan ha skadelige virkninger på fosteret ved bruk under graviditet og anbefales derfor ikke. Melatonin går over i morsmelken og anbefales derfor ikke til ammende. I tillegg anbefales det på flere melatoninpreparater at spesielle pasientgrupper ikke bruker melatonin på grunn av begrensede data og erfaring – dette er personer med autoimmune sykdommer, nedsatt leverfunksjon og nedsatt nyrefunksjon. Ved bruk sammen med blodfortynnende legemidler anbefales det å kontakte lege. Det er også viktig å vite at melatonin kan forårsake tretthet som gir påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Melatonin skal brukes med forsiktighet dersom tretthet kan føre til sikkerhetsrisiko. Les mer om eventuelle bivirkninger og forsiktighetsregler i pakningsvedlegget til produktet du vurderer å teste ut.

De bivirkninger* som er sett ved bruk av melatonin er:

• Døsighet
• Tretthet
• Svimmelhet
• Kvalme
• Hodepine
• Forvirring
• Lav kroppstemperatur
• Hemming av eggløsning
• Endret søvnmønster
• Kløe og tørr hud
• Irritabilitet, rastløshet
• Unormale drømmer
• Humørendringer
• Magessmerter

* Dette er bivirkninger som blir omtalt som "mindre vanlige" og "sjeldne". 

Slik kan melatonin hjelpe deg

Hovedfunksjonen til hormonet melatonin, som produseres naturlig i kroppen vår, er å regulere vår indre klokke med fokus på døgnets søvnfase og våkenfase. Personer med lave melatoninnivåer i kroppen kan ofte ha problemer med å sovne. Da kan et supplement som melatonin være verdt å teste ut som et behandlingsalternativ. Melatonin kan også gi positiv effekt hvis du opplever å ha dårlig søvnrytme, for eksempel ved turnusarbeid, eller når du skal ut på lengre reiser over forskjellige tidssoner som resulterer i jet lag. Man ser også at mennesker som bruker reseptbelagte sovemedisiner kan ha god nytte av melatonin. Mange som brått slutter med sovemedisiner opplever søvnproblemer da hjernen har blitt avhengig av sovemedisinen og kroppen klarer ikke kompensere dette på egenhånd. En mulig løsning kan være å gradvis trappe ned bruken av sovemedisiner og forsøke reseptfri melatonin for å få en god natts søvn. Likevel er det viktig å huske på at langvarige søvnproblemer kan skyldes en rekke forskjellige faktorer. Det er derfor viktig at pasienter som lider av dårlig søvn gjennomgår en grundig kartlegging i samråd med lege for å finne ut av hva som er den beste behandlingen.